Til daglig arbeider Kollin ved Astrid
Lindgren Barnsjukhus i Stockholm. For fem år siden tok han
initiativ til den ideelle organisasjonen ChokladAkademien. Gjennom
nettstedet www.chokladakademien.org
vil foreningen øke kunnskap og bevissthet om sjokoladeprodukter
av god kvalitet. I tillegg holder Kollin foredrag for leg og lærd,
foruten å være uhildet smaksdommer for sortimentet
fra inn- og utland.
- Som lege burde du heller vært forkjemper for omega-3-fettsyre
enn slik fy-fy-mat?
- Langt derifra. Det eneste dårlige med sjokolade er at
den kan utløse migreneanfall hos disponerte. For øvrig
er det ingen grunner til å avstå, heller ikke hos
diabetikere, svarer Kollin.
Mørk og fruktig
Han byr ofte innlagte barn på mørk sjokolade. Ikke
den bitre og skarpe, men med en anelse rosinsmak. Det er nemlig
med sjokolade som med god vin, mener kirurgen. Kakaoplantens jordsmonn,
hvor den kommer fra og tilsetningsstoffene avgjør om den
står til gull.
- Hvordan blir du møtt av kollegene?
- De er stadig innom kontoret mitt og får tilskudd fra forrådet.
Vi kan ikke ta dette så dødsens alvorlig. Sjokolade
er først og fremst et nytelsesmiddel som du blir glad av,
sier han.
Claude Kollin har lite til overs for produktene som dominerer
det nordiske markedet. Sukkerinnholdet er som regel på 40
- 50 %, mens det halve er tilstrekkelig. Det er svært få
av de norske produsentene som oppfyller kriteriene han stiller
til god sjokolade: - Kakaogehalten må være mellom
64 - 72 %. Det må ikke være tilsatt ekstra fett utover
det som finnes naturlig i kakaobønnene. Dessuten skal den
ikke inneholde syntetisk vanilje.
Afrodisiakum
Når det gjelder oppgradering av sjokoladenes anseelse, er
Claude Kollin på linje med matelskere verden over. Ifølge
spaltister som deler oppskrifter på Internett, skal for
eksempel tiramisu bringe deg direkte til himmels. Oversatt betyr
den italienske spesialiteten noe sånt som «trekk meg
opp» eller «hold meg våken». Det rimer
bra med hva Wenche Frølich, professor i ernæringsvitenskap
ved Høgskolen i Stavanger, har uttalt om sjokoladens fortreffelighet.
For også i Norge har de energigivende platene vi forbinder
med hytte- og turliv, fått sin renessanse. Den globale gane
i NRK P2 har laget eget program tilegnet denne godsaken hver og
en av oss inntar 8 kg av per år.
Nær 800 bioaktive komponenter er inntil nå identifisert,
ifølge Frølich. At sjokolade tidligere ble solgt
som medisin, skyldes effektene av teobromin og koffein. I kombinasjon
er disse like virksomme som kaffe er oppkvikkende og vinen er
stimulerende. Stoffet fenyletylamin, som hjernen produserer en
masse ved forelskelse, finnes i rikt monn i sjokolade og kan være
et fortrøstningsfullt tilskudd når forelskelsen er
på hell, mener den norske professoren. Derved kan hun gå
god for Freias tidligere slagord på kakaopakkene «Til
sinnets munterhet».
- I tillegg inneholder sjokoladen dopamin og serotonin, som er
enda viktigere for følelseslivet, slår den svenske
eksperten fast. Det er av den grunn Kollin slår vitser om
å forskrive sjokolade, istedenfor potensforsterkende eller
antidepressive preparater.
- Dessuten vet vi at dette afrodisiakumet ble mye brukt i Mexico,
kakaobønnenes hjemland. Der praktiserte man flerkoneri
og overklassemenn drakk gjerne 50 kopper daglig for å prestere
som forventet.
Nasjonale særpreg
Det kan synes som et paradoks at land hvor befolkningen inntar
store mengder sjokolade, ikke har overvekt som folkehelseproblem:
I Sveits hvor det er verdens høyeste inntak, er andelen
fete personer langt lavere enn i andre vestlige land. Og i USA
hvor hver innbygger spiser om lag 4 kg sjokolade per år,
er fedme mer utbredt.
- Mange har oppdaget at regelmessig inntak av leptin, ca. 30 g,
kan føre til vektreduksjon. Vi vet ikke helt sikkert hvordan.
Selv har jeg gått ned 13 kg. Da spiste jeg sjokolade som
oppfyller kvalitetskriteriene hver eneste dag, kommenterer Kollin.
Det var spanjolene som brakte sjokoladen til Europa på 1700-tallet,
og fra starten av utelukkende som drikk. Det legitimerte nemlig
bruk under fasten siden man da bare kunne innta flytende føde.
Krigernes drikk er den også blitt kalt. Soldater får
gjerne sjokolade med på lange utmarsjer. Wenche Frølich
fremhever at den inneholder et naturlig antioksidant, som gjør
at fettet ikke harskner. Riktignok kan den få et hvitt belegg
som kjemisk reaksjon ved langvarig lagring. Men det hindrer ikke
at årgangs-Kvikklunsjen du finner i hytteskapet, kan inntas
med velbehag.
I Norge har melkesjokoladen blitt et ikon, især for dem
som lever i utlendighet. Samtidig lar vi oss i sterkere grad inspirere
av utlandets oppskrifter. Både kalkun, chili og hummer kan
kombineres med mørk sjokolade. Kort sagt: Sjokoladen er
katalysator for et godt, muntert og våkent liv. Bon appétit!
|
 |
I verdensmålestokk er Norge
på andreplass siden vi spiser 8 kg sjokolade
hver per år. - Fortsett slik! sier Claude Kollin.
Han finner ingen gode grunner til å avstå
fra kvalitetssjokolade. Foto N. Bakke |
|
|